12 aug Mindfull spising – klarer du å nyte hver bit?
Så har jeg da meldt meg på mindfulnesskurs. Kommer spent første kursdag, møter en gjeng flotte mennesker, begynner å få små drypp av minfulness servert OG får hjemmelekse; vi skal alle sammen velge oss en daglig aktivitet vi skal gjøre ekstra mindfullt den neste uken frem til neste kursdag.
Jaha. Mindfull hverdagsaktivitet. Klesvask kanskje? Det hadde ikke akkurat gjort noe å sprite opp den daglige syslen noen hakk. Støvsuge? Rydde? Sette inn i oppvaskmaskinen? Kjedelig, kjedelig, kjedelig.
Så slår tanken meg: Hva med spising? Hva med å faktisk spise mindfullt til ett måltid daglig? Strengt tatt burde jeg sikkert spist mindfullt til alle måltider, men Rom ble ikke bygget på en dag… Ett måltid daglig er en strålende start!
Som sagt, så gjort.
I det tanken slo meg var det tid for lunsj. Alene hjemme pleier det måltidet å bli spist foran pc’en. Hvilket fort sørger for at knekkebrødene jeg har smurt meg på magisk vis er vekk før jeg aner det. De bare forsvinner mens jeg er langt inni pc-skjermen. Jeg innser selvfølgelig at jeg har spist dem opp, men det er så absolutt ikke gjort mindfullt all den tid jeg ikke husker jeg overhodet har spist dem. Noen frø i munnen røper sannheten selvfølgelig, men det hjelper fint lite. Jeg har på ingen måte kost meg og nytt maten. Ikke bra.
Med dette målet med mindfult fokus på spisingen kunne jeg ikke sitte foran pc’en. Ikke på mobilen. Ikke på iPaden. Ikke se på tv. Ikke lese i et blad. Ingenting annet enn asjetten min med et par knekkebrød og en appelsin i båter. Pluss en stor kopp te. Oppgaven var i ferd med å vokse meg over hodet allerede før den første biten var tatt. Jeg satt meg ned. Tittet på maten. Det så godt ut. Hjemmelagde grove knekkebrød med ost. Ni appelsinbåter. En kopp Earl Grey med litt melk.
Jeg tok den første biten. Kjente og hørte knasingen. Kjente smaken av korn og ost. Godt. En bit til. Tankene flagret allerede avgårde til langt utenfor maten, og jeg dro fokuset tilbake til knekkebrødet igjen. Ny bit. Kjempegodt. En slurk te. Varm deilig te spredte seg i munnen min og ble svelget ned. Tankene stakk av igjen, og jeg dro de tilbake på maten. Spiste oppmerksomt opp ett knekkebrød og gikk over på appelsinbåtene. Disse herlige gule båtene som eksploderer i munnen av smak. Deretter litt mer te og det andre knekkebrødet.
Måltidet ble spist så mindfullt jeg fikk til. Tankene fløy litt frem og tilbake og jeg dro meg tilbake til maten flere ganger enn jeg gadd å telle. Opplagt en god ide med mindfullt fokus på spising. Etter måltidet hadde jeg flere fine erfaringer:
- Jeg hadde spist
- Knekkebrødene hadde smakt kjempegodt
- De hadde knast
- Osten har en herlig konsistens
- Appelsinbåtene eksploderer i munnen av smak
- Selv de bitte små appelsinkapslene inni hver enkelt appelsinbåt gir store mengder smak i munnen
- Det tar lengre tid å spise mindfullt enn ikke mindfullt
I dagene etter dette gikk det mer og mer opp for meg hvor uhyre lett det er å spise lite mindfullt. Hvor lett det er å hive inn en håndfull blåbær i munnen og tygge dem kanskje en gang før de svelges ned. Hva sitter jeg igjen med da? Knapt nok smak. Mulig litt fyll i magen, ikke mer. Når dette gikk opp for meg, satt jeg meg ned med enda en håndfull blåbær, kjente på en av gangen og spiste dem en etter en. Tygget hver. Lot smaken fylle munnen. De smakte jo nydelig!
Samme prosjekt like etter med ananas. En og en bit som utløste eksplosjoner i munnen. Fantastisk! Mistforstå meg ikke, jeg vet ananas er godt. Jeg vet blåbær er like godt, og jeg kan fint spise og smake det vanligvis også. Men det her blir faktisk noe litt annet. Jeg setter mer pris på det jeg spiser. Jeg koser meg mye mer.
Vi lever i en travel verden. Multitasking er hverdagen. Det å spise mens man sjekker mail er mer normalt enn å ikke gjøre det. Det å spise mens man ser på tv, eller arbeider er like vanlig.
Men med fokuset multitasking glemmer vi å gi maten det oppmerksomheten den fortjener. Mindfull spising betyr å spise med oppmerksomhet og intensjon. Å spise er en naturlig, sunn, og hyggelig aktivitet vi gjør for å forhindre sult. Mindfull spising har ingenting med hva vi spiser å gjøre, det går utelukkende på hvordan vi spiser.
Nå er ikke jeg noen racer på mindfull spising enda, men jeg merker en voldsom effekt etter bare en kort periode med dette fokuset. Først og fremst at det sprer seg. Det smitter faktisk. Målet var å spise mindfullt til ett måltid om dagen. Hva med de andre da? Skal de spises i kjapt og greit mens fokuset er på andre ting? Jeg vil ikke det. Jeg vil nyte hver bit skikkelig. Plutselig er det interessant hva hver bit smaker. Jeg kan stoppe midt i en håndfull blåbær på vei ned i magen og spørre meg selv hva jeg driver med. Hvorfor jeg spiser de sånn? Hva er poenget med det? Jeg vil kose meg med alle blåbærene. Alle ananasbitene. Hele sjokoladen, ikke bare kjenne ettersmaken i munnen mens jeg lurer på hvor resten ble av.
En annen liten kjekk effekt av denne oppmerksomme spisingen er at jeg merker at jeg lytter mer til kroppen min. Hva er det egentlig kroppen vil ha av mat? En bit av oppmerksom spising er å ta seg tid til å lytte etter hva kroppen egentlig trenger. Trenger den granola med gresk yoghurt og bær, eller trenger den brød med eggerøre og bacon? Trenger den tungt fordøyelig kjøtt som oksekjøtt eller trenger den lettere fordøyelig kjøtt som kylling eller fisk? Det kan fint variere fra dag til deg og det da å klare å være såpass oppmerksom at jeg lytter til kroppen og spiser det den trenger, og ikke minst spise maten mindfullt, føles skikkelig godt.
Jeg trodde egentlig jeg spiste ganske mindfullt fra før. Jeg sier ganske, ettersom jeg har vært klar over at jeg utvilsomt har spist min dose måltider foran pc’en eller foran tv’en mens oppmerksomheten min er andre steder. Middagene spiser hele familien samlet ved spisebordet mens vi snakker, men det er noe med det å ta seg skikkelig tid til å smake på maten likevel. Å prøve å sørge for at ikke maten er ferdig omtrent fem minutter før ett av barna skal kjøres på trening så det ikke blir tid til å nyte måltidet. Det krever egentlig bare at jeg er mer oppmerksom på hvor lang tid det tar å lage dagens middag og setter i gang med den i tide. Det krever fint lite tatt i betraktining belønningen jeg sitter igjen med i ettertid. Får jeg dårlig tid en dag er det langt bedre med Toro tomatsuppe til middag, som tar kort tid å lage og som faktisk blir spist mindfullt, enn en kyllingpai som er ferdig i siste liten før en av oss må videre og som hvertfall ikke hele familien rekker å spise oppmerksomt.
Så prøv det du også! Gi det en uke. Mindfull spising ett måltid om dagen. Kanskje du får like god effekt av det som meg 🙂
Lykke til!