Dette diktet av Rumi er nydelig. Bildet av at sorg, glede, sinne, skam, frykt, og alle de andre følelsene – er besøkende. Noen hyggelige, og noe litt mer vanskelige – men de er alle gjester. Gjester med koster. Som feier gjennom rommene og renser dem.
Inviter dem inn. Alle sammen.
Og nyt diktet 🙂
