Yoga har det med å bli presentert som en nærmest akrobatisk form for trening gjerne utført av svært billedskjønne mennesker på strender i solnedgang. Det kan skremme de fleste fra å prøve yoga. I tillegg florerer det på nettet av blogger og artikler om den perfekte yogastillingen, få den perfekte yogakroppen, få det perfekte liv med yoga, perfekt trening med yoga og så videre.
Hvem skriver de for? Hvem vil de nå?
De når ikke meg. Jeg er ikke perfekt og ikke ønsker jeg å være perfekt. Heller ikke er jeg på jakt etter noen perfekt yogastilling, en perfekt yogakropp eller den perfekte yogapraksis.
Jeg er bra nok som jeg er. Jeg skal ikke bli bedre enn jeg er. Jeg er bra nok og du er bra nok. Vi er bra nok akkurat som vi er. Yoga skal ikke være jakten etter noe bedre enn det vi er. Yoga skal lære oss å akseptere livet som det er.
Poenget med yoga er ikke å stå lengst i de vanskeligste posisjonene på matta, ha de flotteste og nyeste yogaklærne eller å utføre yoga tilsynelatende perfekt. Poenget er å lære. Fortsette å lære, utvikle og flyte med erfaringene vi får gjennom yogaen. Den læren slutter aldri.
Yoga er ingen konkurranse. Det er ikke noe endelig mål i yoga. Ikke noe sted vi skal ende opp og ikke skulle videre. Ingenting som skal være eller bli perfekt. Når kroppen klarer en posisjon bra, er det på tide å starte med nye posisjoner som utfordrer oss og får oss til å utvikle oss videre. Vi skal ikke nå noe endelig mål. Vi er ganske enkelt på denne reisen som varer livet ut. Det vil gå opp og ned, men så lenge vi fortsetter yogapraksisen vår vil vi oppnå balanse. Balansen mellom pust og bevegelse. Denne balansen vi skal lære å oppnå hvor som helst og når som helst.
Noen dager flyter vi lett, vi står stødig i treposisjonen, vi sliter ikke med å gjennomføre enda en solhilsen, vi puster oss lett gjennom stillingene. Vi flyter enkelt med.
Andre dager flyter vi ikke like lett. Kroppen er sliten og vil ikke gjøre det samme som den gjorde sist. Det å holde balansen i en av krigerposisjonene er vanskelig, det å puste oss gjennom er en utfordring. De dagene flyter vi ikke på lik måte som sist, men ikke nødvendigvis dårligere. Bare annerledes. Mer utfordrende.
Det er helt greit. Det er mer enn helt greit, det er bra. Aksepter det som det er. Det er livet akkurat nå.
Livet skal ikke være en evig jakt etter det perfekte. Livet er øvelse. Når vi når de små målene våre i livet, ligger det forhåpentligvis nye og utfordrende mål og venter. Nye små mål å sikte mot. Det samme gjelder yogapraksisen. Aldri noe endelig mål å nå. Dermed blir ikke målet poenget. Det er prosessen som er det virkelige målet. Utviklingen, utfordringene og læren mens vi puster oss gjennom posisjonene. Mens vi aksepterer livet som det er akkurat nå.
